Svangerskapets psykologi

Et svangerskap er både en kroppslig og psykologisk forvandling. Et svangerskap er som et psykologisk forstørrelsesglass. Sovende temaer kan komme opp til overflaten. Datteren skal bli en mor, og dette kan sette lys på egen barndom. Følelser og tanker kan komme inn på nye – spennende og skremmende – spor. Det er naturlig å frykte at noe galt kan skje med barnet, og å sette spørsmålstegn ved egne evner som mor. Svangerskapet påvirker også humøret. Familielivet blir omkalfatret. Ikke minst endres farens rolle. En tommelfingerregel i familiepsykologi er at det er utfordringer – på godt og vondt –når familien skifter antall medlemmer.

Symptombedring

Symptombedring er vanlig under svangerskapet. Graviditet er et nytt liv, og ansvaret for dette nye livet er et nytt alvor. Man har ikke bare seg selv å tenke på. Mange lykkes i å oppheve koplingen tynnhet-lykke under selve svangerskapet, og deres kroppsbilde kan bedres. For noen blir svangerskapet bruddet med spiseforstyrrelsen, mens andre kan oppleve å falle tilbake til symptomer etter at barnet er født.

Komplikasjoner

• Hyppigere død i fosterlivet og spontanaborter
• Hyppigere premature fødsler
• Hyppigere kompliserte fødsler
• Økte komplikasjoner hos moren, som høyt blodtrykk
• Hyperemesis – kvalme i svangerskapet
• Lave APGAR-mål: Metode for å vurdere barnets helse umiddelbart etter fødsel
• Lav fødselsvekt
• Misdannelser, midtlinjeskader som ganespalte
• Skyldfølelse hos moren for å ikke mestre symptomer og verne fosteret

Morsrollen

Mange med spiseforstyrrelser er utmerkete mødre. Men spiseforstyrrelsen innebærer en risiko for at barnet senere skal få et problematisk forhold til mat:

• Morens overopptatthet av mat og kropp og eventuelle øvrige psykiske symptomer hemmer omsorgsevnen. Tiden umiddelbart etter overspisinger er beskrevet som særlig kritisk, med irritabilitet og nedstemthet.
• Moren med spiseforstyrrelse kan feilernære sitt barn. Enten ved at hun underernærer barnet fordi hun frykter at barnet skal få for mye fett og ikke bli et slankt barn. Eller omvendt: At hun skal sørge for at barnet ikke blir spiseforstyrret som henne, og derfor overdriver hva barnet skal ha.
• Måltidene kan bli svært stressende, eventuelt med ernæringssvikt hos barnet som konsekvens.

Medikamenter

Det er en generell målsetting med medikamentfrihet i svangerskap og under amming. Dette gjelder særlig i de tre første månedene, første trimester, i den fasen hvor barnets organer dannes. Hvilke medikamenter det er forsvarlig å gi må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av preparatet og tilstandens alvorlighetsgrad.

Ved bulimi er det ikke uvanlig at det foreskrives antidepressive medisiner av SSRI-type. Et generelt råd er at disse bør ikke anvendes under graviditeten og ved amming. Det er grunn til å minne om at de beroligende benzodiazepinene – Valium, Vival, Stesolid, Sobril, Allopam m.m. – kan gi fosterskader av lignende karakter som føtalt alkoholsyndrom.