Villa-SULT modellen

Lidelse og sykdom er noe vi kan rammes av, og som påfører smerte. Det kan forstås og beskrives som medisinske fenomener. Men lidelse er mer. Det kan også være livsformer, måter å leve på og metoder for å forsøke å mestre livet, tross alt. Det er grunnleggende i vår tenkning om behandling at vi forsøker å se hele mennesket, og ikke minst se det i lys av de sammenhengene det lever.

De mest virksomme tilnærmingene til spiseforstyrrelser er samtalebaserte former, det som vi kaller psykoterapi, utover det nødvendige arbeidet med å sikre kroppslig helse. Når vi setter et eget navn på vår tilnærming, Villa SULT-modellen, er det ikke fordi vi tenker radikalt annerledes eller nytt, men fordi vi ønsker å tydeliggjøre vår tenkning og praksis og fremheve prioriterte elementer i behandling. Behandlingstradisjoner bygger på hverandre.

Spiseforstyrrelser presenterer seg i forskjellige former og grader, men samlet sett representerer de mye lidelse, og ødelegger liv og familieliv. Motivasjon for behandling er ofte sviktende, og behandlingsforløp kan bli mangeårige. Anorexia nervosa er fortsatt psykiatriens mest dødelige lidelse, og om vi ser nøkternt på mye behandlingsforskning, er de samlete effektene måtelig gode. Det er således en etisk og klinisk nødvendighet hele tiden søke å fremme bedre behandling.

Basert på erfaringer definerer vi Villa SULT-modellen som en integrerende praksis. Det betyr kombinasjon av flere tilnærminger, og hvor sentrale elementer er:

• Respektfulle møter. Det legges stor vekt på at pasienter og familier blir møtt med gode holdninger, at de opplever å bli tatt på alvor. Ordet respekt kommer opprinnelig av å se og å se om igjen, re-spectare. Respekt betyr således å bli med genuin interesse, varme og nysgjerrighet. Dette handler om mer enn etikk. Vi tror at opplevelsene av respektfulle møter bidrar til et klima av trygghet og tillit, og dette ser vi på som sentralt for å åpne seg for endring.

• Samarbeidet med pasienten. Vi legger avgjørende vekt på den terapeutiske alliansen. Til tross for at personer med spiseforstyrrelser kan ha svingende motivasjon for endring, ser vi det som avgjørende at vi likevel lykkes med å skape en «vi-opplevelse». Det betyr at behandling er et samarbeidsprosjekt. Vi tenker at slik terapeutisk allianse særlig kan fremmes av to forhold. Det ene er holdninger som beskrevet ovenfor, og det andre er høy faglig kompetanse. Ekspertrollen kan oppleves som trygt for pasienter og familie, samtidig som eksperter må vite om sine kunnskapers begrensinger og derfor være nysgjerrige og åpne for pasienters egne opplevelser og erfaringer.

• Samarbeidet med familie og andre nære. Det er ofte uklart hvem som lider mest, om det er personen med en spiseforstyrrelse eller familie eller andre nære. Og ofte kan det utvikle seg vanskelige samspill når lidelsen er i sentrum. En inkluderende holdning med vekt på samarbeid er således ønskelig, at vi forsøker å stimulere gode samspill. Dette rokker ikke ved at behandlere har taushetsplikt.

• Selvregulering og følelesregulering. Spiseforstyrrelser kan beskrives og forstås på forskjellige vis. I Villa SULT-modellen ser vi det som helt sentralt at slike lidelsesformer utrykker problemer med selvregulering og regulering av følelser. Behandling har et følelsesfokus med vekt på å fremme regulering. Personer trenger svært forskjellig. Noen har stor nytte av få konsultasjoner og enkle intervensjoner. For andre stikker vanskene dypere, og behandling har karakter av med enn å dempe symptomer. Det handler også om å bidra til å endre personlighet. Villa SULT-modellen er således fleksibel, med korttidsprogrammer, men også med tilbud for dem som trenger lengre tids behandling. Og det betyr muligheter for å kombinere behandlingstiltak, som individualbehandling, grupper, familiesamtaler og aktiviteter.

• Å oversette fra kropp til sinn og relasjoner. Ved spiseforstyrrelser får kroppslig atferd og kroppslige egenskaper en overdreven og overvurdert betydning. Kropp blir anvendt for å regulere. Kroppen blir et uttrykk for sinn. I behandling legges det vekt på «å oversette tilbake», som betyr å fremme interesse for symptomenes mulige funksjoner. Gjennom en såkalt mentaliserende holdning forsøker vi å fremme pasienters nysgjerrighet på seg selv, på andre og ikke minst forholdene mellom en selv og andre.

• Symptomarbeidet. Psykoterapi ved spiseforstyrrelser krever «dual tracks», dobbelte spor. Det betyr at de psykoterapeutiske dialogene nødvendigvis må finne sted parallelt med konkret arbeid for å normalisere spiseatferd, bedre ernæring og ivareta somatisk helse.

• Å formidle kunnskap. En del av vår ekspertrolle som behandlere er å dele kunnskaper og erfaringer med pasienter og familier. Dette kalles gjerne psykoedukasjon eller psykopedagogikk og er efaringsvis nyttig, også knyttet til pasienters og familiers egenkraft, empowerment. Som behandlere deler vi kunnskap, erfaringer og modeller med alle dem vi møter i behandling. Psykoedukasjon i grupper av pasienter, familier og nære kan også være anledninger til at de lærer av hverandre.

• Aktiviteter. Terapeuter har enkelte gang et overdrevent og nærsynt fokus på sin egen betydning for bedring. Å bli bedre av en spiseforstyrrelse kan av og til enkelt beskrives som at andre ting i livet blir viktigere enn det overdrevne fokuset på kropp, utseende og ernæring. Villa SULT-modellen er således opp av livet utenfor tradisjonell terapi, og stimulerer til aktiviteter. Vi tilbyr selv aktiviteter som skrivegrupper og tilpasset fysisk aktivitet, eksempelvis klatring og riding.