At vold og/eller seksuelle overgrep kan medføre alvorlige psykiske skader, burde være åpenbart. De fleste seksuelle overgrep mot barn fra voksne skjer innenfor en atmosfære av forførelse, under inntrykk av at det dreier seg om nærhet og ømhet. Offeret blir forvirret av koblingen mellom ømhet og vold. Samtidig er det vanlig at barnet føler seg skyldig eller medskyldig. Overgrepserfaringene truer identiteten:

«Hvem er jeg som vekker dette voldsomme raseriet i den voksne?»

«Hvem er jeg som vekker begjæret i den andre?»

Offeret lider dobbelt: Først smerten ved overgrepet og deretter selvbebreidelser, selvforakt, skyld og skam. Skam er en lammende følelse som kan få barnet til å betvile sin egen dømmekraft, sine egne opplevelser og hele sin eksistens. Og det er risiko for mer av det samme: En del traumatiserte utvikler i perioder av sine liv en erotisert atferd, med høy risiko for nye krenkelser. Sammenhengene mellom spiseforstyrrelser og overgrep er imidlertid uklare – og kan være mange.

Én mulighet: Spiseforstyrrelsene følger i kjølvannet av overgrepet. Det virker logisk – og logikkene kan være flere: Den krenkete kroppen er blitt gjort skitten. Den må renses. Oppkasten og avføringsmidlene blir konkret og symbolsk en metode for å kvitte seg med noe som kommer utenfra. Vegringen blir metoden for å komme i minst mulig kontakt med dette fremmede. Skammen og selvforakten gjør at en ikke kan unne seg særlig av det som trengs. Symptomene kan være uttrykk for å straffe seg selv. Eller de kan være et uttrykk for å si ifra: ”Se hvor ødelagt jeg er.”

Eller: Matens ritualer kan være metoder for å gjenvinne noe kontroll. En annen mulighet: Spiseforstyrrelser og overgrep er uttrykk for samme kultur. Det er mer snakk om samspill, enn årsak. I de sosiale og familiære sammenhengene rundt begge fenomener vil vi finne problemer omkring utydelighet, dårlig konfliktløsning og autonomi. Ofte vil det være til stede risikofaktorer som alkohol- og rusmisbruk og familiær forekomst av alvorlige psykiske lidelser. Grensekrenkelser og forvirring kan utspille seg på flere nivåer.

Lene, 24 år, hadde mye mer enn uflaks. Hun hadde blitt seksuelt misbrukt av sin far. Hun ble plassert i fosterhjem. Der ble hun misbrukt av fosterfaren. Det samme skjedde i fosterhjem nummer to! Hun hadde blant annet blitt tvunget til munnsex. Hun snakket om sin kropp som om den ikke var der. Den var jo heller ikke hennes. Hun hadde et konstant søtsug og overspiste sjokolade og godterier. Men det var som om hun led av en slags intoleranse. Maten kom opp igjen av seg selv. Av og til kunne hun få plagsomme minnebilder av å ha penis i munnen. I en kortere periode av den tiden hun var i behandling, var hun prostituert. Hun kom seg ut av dette. Senere ble hun uønsket gravid. Hun klarte fortsatt ikke å ta til seg nok mat. Hun måtte legges inn på sykehus i måneder før fødselsterminen.