Spiseforstyrrelser og rus
Sammenhengene mellom rus og spiseforstyrrelser går begge veier. De som har spiseforstyrrelser har økt risiko for rusmisbruk. Og rusmisbrukere har økt risiko for spiseforstyrrelser. Slike sammenhenger gjelder først og fremst den bulimiske atferden.
Fra spiseforstyrrelser til rus
- Angst og uro blir forsøkt dempet. Maten er ikke nok, og mange tyr gradvis til alkohol, medikamenter og narkotiske stoffer. Problemet øker med økende alder.
- For leger er det især viktig å være forsiktige med å foreskrive vanedannende medikamenter.
- Behandleren må ta stilling til hvilke problemer som skal prioriteres; eller om de kan behandles innenfor samme rammer som sider av samme sak. Slike valg er viktige da rusmiddelomsorgen er atskilt fra det øvrige helsevesenet.
Fra rus til spiseforstyrrelser
- Tallene for forekomst av spiseforstyrrelser er dramatisk forhøyet blant rusmibrukere.
- En andel er menn. Den vanlige kjønnsfordelingen blant kvinner og menn er annerledes.
- Behandlingstiltak for rusmisbrukere, som behandlingskollektiver for narkomane, trenger å se nøyere på sin matkultur, at de legger for lite vekt på den mulige samsykeligheten med spiseforstyrrelser.
Onde sirkler
Den med spiseforstyrrelse som ruser seg kan føle seg ekstra mislykket. Det øker behovet for å dempe og kvitte seg med ubehaget, noe som betyr mer overspising og oppkast. Og så er det i gang… Rusmisbrukeren som er ”nykter” i et behandlingsopplegg, overspiser og legger kanskje på seg. Det øker motivasjonen for å begynne på stoff igjen, da dette ofte er forbundet med vekttap.