Ved betydelig underernæring påvirkes alle kroppens organer. ”Alt slankes.” Det spares på energi, og kroppen går på sparebluss. Pasienten fryser, kroppstemperatur, puls og blodtrykk er redusert. Den eneste adekvate måten å fjerne symptomene på, er å spise mer. Økt energiinntak vil da gå med til å normalisere kroppsfunksjoner, til å øke forbrenning og kroppstemperatur og senere bidra til økt vekt.

Mange av symptomene og skadene går tilbake ved normalisert kost og vekt. Det finnes unntak:

– Benskjørhet
– Redusert lengdevekst om næringsinntaket er langvarig lavt i vekstperioden i tenårene

Nervesystemet

Også hjernen slankes. Ved underernæring blir hjernen mindre. Underernæring bidrar til sekundære psykiske forstyrrelser som i seg selv er svært like dem som forbindes med å være primære psykiske symptomer ved spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelsen som atferd bidrar således til å forsterke den psykiske smerten.

Sultens psykologi

Flere studier av frivillig sulting hos friske forsøkspersoner viser hvordan det kort tid etter sultekuren ble påvist

– Følelsesmessig ustabilitet
– Senket stemningsleie
– Sløvhet
– Asosialitet
– Nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse
– Økt opptatthet av mat
– Tap av sultfølelse
– Tvangshandlinger og –ritualer
– Bisarr atferd
– ”Bulimiske” trekk

Mangeårig underernæring betyr en risiko for varige skader, som svikt i kognitive funksjoner, bl.a. nedsatt hukommelse. Ved flere tiår med underernæring er det påvist tegn på tidlig demens.

Det er risiko for perifere nerveskader, som små lammelser og følelsesløshet, fordi nervene ikke er tilstrekkelig beskyttet av omkringliggende vev.

Væske- og elektrolyttbalansen: 

Manglende inntak av næring og væske, hyppig oppkast og misbruk av avføringsmidler eller vanndrivende medisiner vil føre til endringer i elektrolyttene. Elektrolytter er kroppens salter som spiller en sentral rolle i syre-base- og væskebalansen. Symptomene kan bli særlig markante ved kombinasjonen av oppkast og medikamentmisbruk. Av det mer vanlige er mangel på kalium – hypokalemi. Symtomer og funn ved hypokalemi:

– Hjerte og kar ved hypokalemi: Høy puls, økt perifer karmotstand, EKG-forandringer.
– Nerver og muskler ved hypokalemi: Tretthet, slapphet, reduserte senereflekser, «prikking», parese/paralyse, kramper.
– Psykisk ved hypokalemi: Irritabilitet, slapphet, apati.
– Næringsomsetning ved hypokalemi: Glukoseintoleranse
– Nyrer og urinveier ved hypokalemi: Nedsatt nyrekonsentrasjonsevne, økt vannlating/nattlig vannlating, mild diabetes insipidus.
– Fordøyelsesapparatet ved hypokalemi: Kvalme, brekninger, forstoppelse, tarmslyng.

Beate besvimte på et fortau midt i byen. Det ble opplevd som dramatisk, og hun ble hentet i ambulanse. På legevakta beskrev hennes journal tre tidligere lignende situasjoner. Et kaotisk mønster med fasteperioder, overspisinger og oppkast hadde gitt henne elektrolyttforstyrrelser.

Ved normalisert atferd og kost blir elektrolytter og syre-base-balansen raskt normalisert.

Som en kompensasjon for syretapet ved oppkast vil urinen bli basisk. Dette disponerer for urinveisinfeksjoner.

Hjerte og kar

Et slanket hjerte yter mindre. Og det er økt risiko for rytmeforstyrrelser, hjertestans og død. Hos avmagrete skal man være tilbakeholden med kraftige fysiske anstrengelser, også en tid etter at vekten er normalisert.

Ved bulimi skjer den viktigste påvirkningen av hjerte- og karfunksjonen via den fremprovoserte hypokalemien.

Muskulaturen

Forstyrret elektrolyttbalanse kan gi symptomer som tretthet. Vel så vanlig er det at pasienter både med anoreksi, bulimi og overspisingslidelser sammen med sitt spiseproblem har muskelplager i form av spenningssmerter, stivhet og stølhet.

Overdreven fysisk aktivitet kan gi treningsverk og symptomer på overtrening.

Fordøyelsesapparatet

Når sulteren forsøker å spise noe mer normalt, er det svært vanlig med knipsmerter, kolikkplager og tidlig metthetsfølelse. Det er således midlertidige symptomer som må tåles. Også hos overspisere er det vanlig med luftsmerter.

Slappe og utvidete tarmer kan bidra til forstoppelse, noe som disse pasientene ofte tåler svært dårlig. Det er onde sirkler med misbruk av avføringspreparater som svekker tarmens normalfunksjon, for så å forsterke misbruket.

Ved oppkast er det ikke uvanlig med lettere betennelser i spiserøret – øsofagitt. Rifter i spiserøret kan gi blodig oppkast.

Oppstøt av magesekkens innhold kan forekomme også utenfor selve oppkastperiodene og skyldes en kronisk svekkelse av lukkemuskulaturen i nedre del av spiserøret.

Ved underernæring vil det av noen uklare årsaker kunne finnes økning av serumverdiene av leverens enzymer. Det er risiko for utvikling av fettlever og til sist skrumplever.

Hormonene

Både hos jenter og gutter, kvinner og menn, blir kjønnshormonene nedsatt ved underernæring.

Menstruasjonen forsvinner hos jenter og kvinner. I tillegg er menstruasjonen følsom både for fysisk og psykisk stress, jfr. de mange toppidrettskvinner som ikke menstruerer. Raskt vekttap og uregelmessig spising ved bulimi kan også gi menstruasjonsforstyrrelser.

Når vekten normaliseres, er det mange som strever med å få menstruasjonen tilbake. Det kan dreie seg om år. Mange må stabilisere vekten på et noe høyere nivå enn hva man fysiologisk kunne forvente, for å få tilbake sin menstruasjon.

Langvarig underernæring vil kunne gi varig veksthemning. Men i mange tilfeller finner det sted en ”catch-up growth” når kaloriinntaket normaliseres. Hvorvidt en slik forsinket vekst vil gi den samme endelige høyde og utvikling dersom spiseforstyrrelsen ikke hadde vært til stede, er avhengig av varigheten av forsinket vekst og forekomsten av hormonene, især kjønnshormonene, som påvirker vekstsentrene i de lange rørknoklene.

Det er beskrevet trangere bekkenåpning hos voksne kvinner med en anorektisk historie, med økt risiko for keisersnitt ved svangerskap.

Redusert bentetthet og benskjørthet

I det siste har vi blitt svært opptatt av benhelsen ved spiseforstyrrelser, simpelthen fordi vi nå vet langt mer om dette. Redusert benmasse, osteopeni, og derav følgende økt risiko for benskjørhet, osteoporose, er velkjent fra kvinners erfaring etter menopause, den såkalte overgangsalderen. Det er parallelle prosesser til hva som skjer med benhelsen hos kvinner etter menopausen og hos dem som på grunn av spiseforstyrrelser ikke utvikler tilstrekkelig bentetthet.

Redusert benhelse ved spiseforstyrrelser er særlig knyttet til det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Østrogenmengdene i blodet er avhengig av tilstrekkelig andel kroppsfett. Men østrogensvikt er i seg selv ikke nok til å forklare fenomenet. En annen mekanisme er at forhøyet nivå av hormonet kortisol hos underernærte bidrar til å hemme bendannelse og fremme avkalkning av skjelettet. Nok en mekanisme er mangel på kalsium og vitamin D.

En vinterdag kom Nina til samtaletimen med begge armene i gips. Hun hadde falt på isen. Hun hadde hatt anoreksi i tjue år. Det gikk femten år før hun kom i behandling. Den psykiske tilstanden bedret seg betraktelig etter dette. Hun fikk lyst på livet og på å ta igjen det tapte. Men hun ble bremset av anoreksiens skader. Hun hadde en ustyrlig tarm, med forstoppelse og et panisk behov for å unngå nettopp dette. Og hun hadde en påvist benskjørhet.

Blodet og immunapparatet

Hos anoreksipasienter kan det ofte påvises anemi, ”blodfattig” på grunn av den reduserte næringsomsetning og mangelen på spormetaller, vitaminer og proteiner. Jermangel kan skyldes tarmblødninger, som følge av misbruk av avføringsmidler.

Redusert antall hvite blodlegemer, leukopeni, spiller en viktig rolle i kroppens immunforsvar. Nedsatt allmenntilstand er vanlig ved langvarig under- eller feilernæring.

Mangel på K-vitamin og/eller mangel på de K-vitamin-avhengige koagulasjonsfaktorene kan gi økt blødningstendens.

Munnhulen

Det er særlig ved bulimi, med hyppig oppkast og eksponering av den sterke magesyren, vi vil se skader i tenner og munnhule:

Når spiseforstyrrelser fører til overvekt, innebærer det risiko for komplikasjoner:

Hjerte- og karsykdommer

Overvekt kan bidra til utvikling av symptomer. Isolert sett er det vanskelig å påvise hvordan selve overvekten har betydning som risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. Høyt blodtrykk, røyking og fettrik kost utgjør større farer.

Høyt blodtrykk

Spørsmålet om hvorvidt vektreduksjon hos overvektige er nyttig for å senke blodtrykket, kan besvares ganske så entydig med et ja.

Diabetes – sukkersyke

Hos overvektige er det risiko for å utvikle den ikke-insulinavhengige formen av diabetes (NIDDM). 80-90 % av alle som utvikler slik diabetes i voksen alder er fete. Store mengder fettvev har negativ virkning på insulinets effekt og derav på karbohydratomsetningen, som fører til glukoseintoleranse og NIDDM hos disponerte individer.

Galleveislidelser

Overvekt øker sannsynligheten for gallestein.

Leddplager og nedsatt bevegelighet

Artrose med økt leddslitasje kan være smertefullt. Mekaniske begrensninger av overvekten bidrar til at overvektige statistisk er mer utsatt for ulykker.

Kreft

Økt vekt gir økt risiko for kreft i tarm og prostata hos menn, mens kvinner har økt sannsynlighet for kreft i bryst og underliv.

Problemer fra luftveiene

Pustebesvær kan skyldes brystveggens tyngde. Pickwick-syndromet er et navn på tendensen til å sovne på dagtid. Søvnen på dagtid skyldes manglende søvn om natten, som igjen skyldes manglende ventilering av lungene. Mange kan våkne uopplagte, med hodepine, irritable, med redusert yteevne og impotens.

Menstruasjonsforstyrrelser

Flere undersøkelser viser sammenheng mellom grad av fedme og menstruasjonsforstyrrelser.