Konkurranseidrett representerer høyrisikokulturer for spiseforstyrrelser. Høye forekomster kan sees som summen av to forhold:

1. Idrett er en risikokultur som bidrar til å utløse spiseforstyrrelser.
2. Personer med risiko for å utvikle spiseforstyrrelser søker seg aktivt til idrettskulturen. De finner den attraktiv.

Finn Skårderud har skrevet et kapittel om spiseforstyrrelser hos kvinnelige idrettsutøvere i ny bok om idrett og helse. Les mer her.

”Søskenkulturer”

Idrett og spiseforstyrrelser er bygd omkring en del av de samme premisser:

• Kroppen er et redskap for å søke suksess og mestring.
• Fokus på ernæring, vekt og kroppens sammensetning.
• Vekt på konkrete og definerte mål.
• Å krysse grenser.

Det er ikke uventet at for jenter og kvinner er det store forekomster i de estetiske idrettene. Estetiske idretter er turn, rytmisk sportsgymnastikk, stup, dans m.m. Det er også urovekkende forekomster i grener som langrenn, skiskyting, friidrett og orientering. Mer overraskende vil det nok for mange være med de økte forekomstene i sportsgrener som håndball og fotball. Dette viser at spiseforstyrrelser dreier seg om langt mer enn slankhet som ideal. Kroppen er et redskap for mestring.

Vektklasseidretter er også en forståelig risikokultur, for begge kjønn. I vektklasseidrettene praktiseres ofte ekstreme teknikker for å gå ned i vekt for å stille i én vektklasse. Det finnes groteske eksempler med dødsfall: minimalt med næring kombinert med å sykle på ergometersykkel i badstu.

Risikokultur

Forskjellige faktorer:

• Kropper bygges om
• Prestasjonskultur
• Frykt for å mislykkes
• Gruppepress
• Fysiologisk stress
• Hvem eier kroppen?
• Skader
• Overtrening
• Kommentarer fra nye trenere og ledere
• Dårligere prestasjoner

I idrettsmiljøer lever det fortsatt mange myter om at vektnedgang betyr økt prestasjon. Stort sett er ikke dette riktig. I flere sammenhenger vil det kunne være noe økt prestasjon ved en moderat reduksjon. Men klarer man å stoppe? Videre vekttap representerer overhengende fare for dårligere prestasjoner. Hoppsport er en av de ytterst få grener hvor det faktisk er slik at lavere vekt betyr at man kan komme lenger ned i bakken. Derfor er hoppsport også blitt et risikomiljø for spiseforstyrrelser hos menn.

Den attraktive idretten

Mange søker seg til idrett fordi den har noe å tilby. For en del med spiseforstyrrelser er enkelte idrettskulturer som ”å komme hjem til sin egen psykologi”. I idretten kan den (kommende) spiseforstyrrete søke både sunn og usunn bruk av kroppen sin:

• Økt selvfølelse
• Sport som gledesfylt aktivitet
• Fysisk aktivitet som symptomatferd – ”brenne kalorier”
• Fysisk aktivitet som regulering av indre spenninger og uro
• Å søke et alternativt miljø

Blant idrettsutøvere med spiseforstyrrelser er det eksempler på at barn og unge fra hjem med problemer og konflikter, for eksempel rusmisbruk og overgrep, har søkt seg vekk fra hjemmet. I idrettsmiljøer og engasjerte trenere og ledere har mange funnet tryggere voksne å lene seg mot.

Fysiske belastninger

Sterke fysiske og psykiske belastninger gjør at idrettsutøvere er utsatt for medisinske komplikasjoner:

Den kvinnelige utøvertriaden

• Spiseforstyrrelser/Kaotiske matvaner
• Fravær av menstruasjon
• Benskjørhet

Hva er egentlig normalt?

Et stort problem ved idrettskulturen er at det er vanskelig å vite hvor grensene går mellom normalt og sykt. Idrett har en tendens til å normalisere det som for andre ville være avvikende. Og den unge atleten får ikke alltid god hjelp av trenere og ledere, da disse selv har praktisert sykelige teknikker og selv ikke vet hvor grensene bør trekkes.

Mindre alvorlig?

Er det slik at vi innenfor konkurranseidrettene finner lettere varianter av spiseforstyrrelser? Det er mest fristende å svare nei. Det finnes noen hvor vi må anta at deres forstyrrete spiseatferd skyldes biologiske forstyrrelser på grunn av ekstrem trening og vektreduksjonsteknikker. Men med egne behandlingserfaringer er atleter like syke som andre med spiseforstyrrelser. Bak tilsynelatende velfungerende ytre atferd kan det skjule seg alvorlig sykdom og fortvilte liv.