I behandlingsarbeidet er det likhetene – og ikke forskjellene – som er slående når man sammenligner spiseforstyrrelser hos gutter og menn med jenter og kvinner. Gutte- og mannskroppen er utsatt for en økende estetisering. Men selv om det kulturelle presset på den maskuline kroppen for forandring og modellering er økende, vil de estetiske idealene ofte være mer knyttet til ekspansjon enn reduksjon: V-formet med muskuløs overkropp. Samtidig er det viktig å huske på at spiseforstyrrelser handler om langt mer enn skjønnhetsidealer.

Mørketall?

Å snakke om mørketall kan virke meningsløst, da de nettopp er mørke. Vi vet ikke. Men når vi tror det kan være betydelige mørketall for spiseforstyrrelser hos menn, handler det ikke minst om at spiseforstyrrelser omtales og oppfattes som jenters og kvinners lidelser. Dette gjør det vanskeligere for gutter og menn å søke hjelp. Det er vanskelig nok å ha spiseforstyrrelser, om man ikke i tillegg skal skamme seg over at man lider av ”en jentelidelse”.

Men – visse forskjeller er det

Forskningslitteraturen har pekt på følgende mulige forhold:

• Gutter og menn presenterer oftere en historie med overvekt.

• Gutter og menn presenterer oftere en historie med mobbing.

• Gutters og menns vei inn i en spiseforstyrrelse kan følge arbeidet med å skulle ”bygge om” sin kropp. Sunn kan være et mål i stedet for pen, med overdreven frykt for fett. Eller de kan manipulere kroppen i idrettslige sammenhenger, eksempelvis i vektklasseidretter, som jockey eller i hoppsport.

• Homofile menn er en risikogruppe, med noe høyere forekomst enn blant heterofile menn. Diskusjonen om dette har vært noe delikat; av frykt for å forsterke fordommer om homofile som ”feminiserte” menn. Det ligger imidlertid ikke noe diskriminerende i å konstatere at subkulturer blant homofile har drevet den estetiske tegnleken om kropp, klær og identitet svært langt.