– En sårbarhet

Det finnes en sårbarhet som i møte med utløsende faktorer kan resultere i spiseforstyrrelse. En slik sårbarhet kan være lite spesifikk – i betydning at den ikke trenger å handle særlig om mat. Eksempelvis:

• Genetikk Fra tvillingstudier vet vi at det finnes genetiske forhold som øker sannsynlighet både for anoreksi og bulimi. Men vi vet lite om hvordan. Genetikk i denne sammenheng er langt mer komplekse mekanismer enn å arve øyenfarge. Og hva er det som arves? Vi vet ikke.

• Personlighet Bak spiseforstyrrelser finnes det en rekke former for personlighetstrekk. Vi vet at perfeksjonistiske, tvangspregete og rigide personlighetstrekk disponerer for anoreksi, mens impulspregete trekk knyttes til bulimi. Vi skiller mellom positiv og negativ perfeksjonisme. Ved spiseforstyrrelser ser vi ofte den negative varianten. Man stiller ekstremt strenge krav til å skulle være perfekt i sine ytelser, men det blir aldri godt nok! Utfordringen er å slakke på kravene og akseptere at noe er perfekt nok. Den positive perfeksjonisme er å ville gjøre noe svært ordentlig, og så kunne glede seg over nettopp dette.

• Tidlig samhandling med foreldre Foreldre er viktig for barna, selvfølgelig. Våre tidlige og nærmeste forhold er med på å skape oss. Foreldrenes fravær, overbeskyttelse, uforutsigbar atferd, vag og ettergivende kommunikasjon og utydelighet om grenser kan hemme den sunne utviklingen av barnets trygghet.

Foreldres depresjon

C. var det flinke barnet. Før hun ble anorektisk, hadde hun vært den pliktoppfyllende, den overdrevent tjenestevillige og overyteren. Hun var morsom. På familiens bilturer satt hun i baksetet og fortalte vitser og sang når stemningen var trykket eller mor og far kranglet. I løpet av samtalebehandlingen – etter lang tid og i stor bedring – ble det et viktig tema for henne hva det kunne ha betydd at moren hadde vært svært deprimert de første to årene etter fødselen. Moren hadde fysisk vært til stede, men mentalt hadde hun vært stengt inne i seg selv. Hun hadde vært skinn-levende. C. hadde en konstant opplevelse av at hun manglet noe, det var noe hun ikke hadde fått. Samtidig hadde hun utviklet evner til å skaffe seg selv oppmerksomhet, anerkjennelse og ros gjennom å være det flinke barnet. Og hun hadde utviklet talentet som en underholder, den som gjorde andre glad og som laget vitalitet der hvor det ikke fantes. Men en dag hadde hun ikke mer krefter. ”Jeg lever et liv, men det er ikke mitt eget,” sa hun. ”Jeg har en kropp, men den er ikke min egen. Gjennom min trang til å yte, har jeg stilt den til disposisjon for andre. Den har vært felleskroppen. Kanskje anoreksien var mitt fortvilte forsøk på å skape min egen kropp og mitt eget liv.”

• Familieforhold

Familiehistorie av psykiatri, rusmisbruk, konflikter og tap er beskrevne risikofaktorer. Ved bulimi og overspisingslidelser er overvekt i familien også en mulig disponerende faktor. Det er for øvrig spekulert mye i om det er spesifikke samhandlingsmønstre i familien som disponerer for spiseforstyrrelser, eksempelvis svært tette familier, liten evne til å snakke om følelser m.m. Men mye blir spekulasjoner som ikke så lett lar seg underbygge vitenskapelig. Men vi vet alle at like mye som familiesamhandling kan bygge trygghet og selvfølelse, kan det samme ødelegges.

Mor og far var i stadig konflikt. Det var avvekslende heftige krangler, og kald avvisning. A. ble trukket inn i konfliktene. Begge foreldre betrodde seg til henne, søkte råd hos henne. Og begge foreldrene trøstet seg hos henne. A. følte seg revet i to. Hun syntes hun kunne forstå begge, og hun syntes synd på begge. Hun gikk imellom. Hun forsøkte å tilfredsstille begge, men syntes hun mislyktes. Kranglene og kulden fortsatte jo. Hun gjorde ikke god nok jobb, mente hun. I hele sin ungdom hadde hun vært ”familieterapeuten” i sin egen familie. Hun var redd for å være hjemmefra fordi hun fryktet at foreldrene da ville gå løs på hverandre igjen. A. følte seg mislykket. Hennes anoreksi handlet svært mye om at hun ikke skulle spise, ”da hun ikke hadde gjort seg fortjent til det”. Hun følte seg uverdig til å skulle få noe og gi seg selv noe.

• Traumer Dette er en kjent risikofaktor.

• Kultur

– Kroppsfokusering
– Tynnhetsidealer
– Motstridende krav til kvinnerollen
– Dårlige måltidsrutiner

Dråpen som får begeret til å flyte over – ”triggers”

Eksempelvis:

– Tap og konflikt
– Mobbing og erting
– Hasardiøs slanking
– Tidlig pubertet

Hun var ti år da hun fikk menstruasjon. Hun var høyere enn alle guttene. Hun hadde bryster lenge før de andre jentene. Hun kjente seg annerledes, og hun ville bli mindre. Hun begynte å slanke seg.

• Sen pubertet

De andre var kjønnsmodne og med kvinnelige former. Hun var sent utviklet, flatbrystet og uspennende, mente hun selv. De andre var opptatt av gutter. Det var ikke hun, og for øvrig var ikke guttene særlig interessert i henne. Hun kjente seg annerledes. Hun følte seg svært mislykket.

• Store prestasjonskrav

• Skader – meget relevant for idrettsutøvere

Han trente daglig. Så røk akillessenen. Han ble sittende stille. Han kjedet seg. Han kjente hvordan idretten ikke bare hadde vært et ok miljø, men også en måte for å drive ut rastløshet og uro. Nå var uroen der. Og han la på seg noen kilo, siden han hadde fortsatt å spise omtrent samme mengder mat som før. De kiloene ville han få vekk så fort som mulig. Han gjorde en kraftanstrengelse.

• Endrete livsvilkår (flytting, språkkurs i utlandet)

• Fysiologisk

Psykiske symptomer av underernæring Psykiske symptomer som følge av fysiologiske konsekvenser av bulimisk overspising og renselse.

• Psykologisk

Symptomene har sin ”nytte»

• Familie og miljø: Lidelsene utløser familiekonflikter

Velfungerende familier risikerer å bli til mindre velfungerende familier med en spiseforstyrrelse i sin midte. Lidelsen tar kontroll over familien. Det blir krangler, opphisselse, mor og far kan bli både aggressive og fortvilte, søsken føler seg oversett, og hun eller han med spiseforstyrrelsen sitter ofte igjen med en stor skyldfølelse – i tillegg til sine andre vanskelige følelser.

• Miljøets negative påvirkning

Man blir et problem, og behandles som sådan. Eller: I visse risikomiljøer kan det skje at den som har en spiseforstyrrelse – som er slank og trener overdrevent – kan bli berømmet for alt hva hun får til. Hun blir beundret for hva som faktisk er sykelig atferd.