Hvordan forstå og møte spiseforstyrrelser.
Et digitalt nettkurs i fire moduler spesielt utviklet for ansatte i kommunens førstelinjetjeneste.

Mange ansatte i kommunens førstelinje opplever et økende behov for spesifikke kompetanser i å kunne forstå og møte personer med et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt. Nå kan dere enkelt og kostnadseffektivt heve kompetansen.

Vi har utarbeidet et digitalt opplæringsprogram i fire moduler med korte og pedagogiske foredrag presentert av professor og psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt, begge fra Villa SULT. Foredragene kan sees når og hvor det passer best for den enkelte.

Målgrupper
Målgrupper for dette undervisningsprogrammer er blant flere: helsesykepleiere, lærere, sosiallærere, psykologer, fastleger, jordmødre, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, ungdomsarbeidere, kommunepsykologer og ansatte i barnevern og ambulante oppfølgingsteam.

Læringsmål
En klar ambisjon med foredragene er å øke kompetansen i å kunne fange opp tidlige tegn og å forstå og møte ulike former for spiseproblematikk. Ikke minst er det et mål å kunne skille spiseforstyrrelser fra andre symptomdiagnoser – og eventuelt anbefale videre behandling.

Innhold
De digitale foredragene er delt inn i fire moduler – som kan sees når det passer den/de ansatte.
Totalt er det ca. fire timer med forelesninger.

• MODUL 1: OM Å FORSTÅ OG MØTE SPISEFORSTYRRELSER
• MODUL 2 OM MAT OG KROPP I SKOLEN
• MODUL 3: HOS LEGEN
• MODUL 4: LAVTERSKEL I PRAKSIS

Det er enkelt å stoppe og spole tilbake. Alle foredragene er tekstet. Alle foredragene avsluttes med en oppgave til refleksjon.

Priser, bestilling og betingelser
Kommunen betaler et beløp som bestemmes ut fra antall innbyggere i kommunen. Beløpet faktureres ved mottak av skriftlig bestilling. Bestillingen er bindende.

Kommunen vil bli gitt ubegrenset antall tilganger til alle foredragene i de fire modulene som er beskrevet under. Tilgangen gjelder fram t.o.m. 30.06.2024. Avtalen kan forlenges for nye 12 måneder ved å betale 70 % av opprinnelig avtalebeløp.

Det er ikke mulig å kjøpe enkeltmoduler av dette undervisningsprogrammet.
Eventuelle spørsmål og bestilling sendes til post@villasult.no.

Detaljert beskrivelse av innholdet
MODUL 1: OM Å FORSTÅ OG MØTE SPISEFORSTYRRELSER

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser

01. Hva betyr det å ha et anstrengt forhold til mat og kropp?                  Psykiater Finn Skårderud
Det er ikke et enten-eller. Man er ikke absolutt syk eller absolutt frisk. Det er et kontinuum fra det sunne til det alvorlige syke. Diagnoser er ikke absolutte størrelser, men noe som endrer seg med tid og kultur. I dette foredraget vil du bli presentert for ulike måter man kan ha et anstrengt forhold til mat og kropp.

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
02. Når har man en spiseforstyrrelse?
Psykiater Finn Skårderud
Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Personene som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å ha en spiseforstyrrelse betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og følelser, og dette hemmer daglig fungering.

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
03. Ulike former for spiseforstyrrelser.
Psykiater Finn Skårderud
Spiseforstyrrelser er varianter av tre grunnformer: nekteren, overspiseren og renseren. Disse tre handlemåtene blir utdypet i foredraget.

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
04. Om mat, følelser og spiseforstyrrelser                                                                             
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Ved spiseforstyrrelser er maten og kroppen blitt et språk for å takle følelser og livsproblemer. Spiseforstyrrelser handler så godt som alltid om lav og/eller svingende selvfølelse. Kontroll over mat og kropp kan være et forsøk på å oppnå kontroll og bedre selvfølelse. Atferden har som regel en funksjon av å være løsning på noe. Men løsningen blir problemet. Symptomer blir kommunikasjon. Hva er det spiseforstyrrelser formidler? Hva er symptomenes funksjon og mening?

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
05 Tidlige tegn på spiseforstyrrelser                                                
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Vi lurer ofte på om en person strever. Er det en spiseforstyrrelse? Atferden ved spiseforstyrrelser blir ofte forsøkt skjult. I denne forelesningen presenterer vi tegn og tidlige tegn som kan berettige en mistanke om at personen kan ha en spiseforstyrrelse.

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
06. Kan alle få en spiseforstyrrelse?                                                                                                                                           
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Hvem får spiseforstyrrelser? Hvorfor fikk han det? Det finnes ikke noe enkelt svar. Årsaksforholdene til spiseforstyrrelser er meget sammensatte – det vi kaller multifaktorielle. Vi kan isolere mange risikofaktorer. Hvordan samhandler risikofaktorene med hverandre? Én modell for å forklare utviklingen av spiseforstyrrelse er den såkalte «sårbarhet-stress-modellen». I en slik modell skilles det mellom disponerende, utløsende og vedlikeholdende forhold.

Om å beskrive og forstå spiseforstyrrelser
07. Myter og fakta                                                                                                                       

Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Det finnes flere myter om spiseforstyrrelser. Én av dem er at man må være tynn for at det skal være en alvorlig lidelse. Dette er feil. De fleste er normalvektige, og man synes således ikke med sine problemer. Overvekt kan også være en manifestasjon av en alvorlig spiseforstyrrelse. En annen myte er at«man kan aldri bli helt frisk». Mange blir absolutt friske. Andre igjen blir frie fra den symptomatiske atferden, men har med seg en misnøye med egen kropp. Disse og flere myter blir diskutert.

Om å møte spiseforstyrrelser
08. Hva kan jeg si og hva bør jeg ikke si til en som strever med mat og kropp?                                                      
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Mange forteller om en type berøringsangst i møte med personer med spiseforstyrrelser. Vi er redde for å si noe som kan gjøre vondt verre. Vi er redde for at vi kan bidra til at en person får et problem. Andre er redde for å si noe feil. I denne forelesningen vil det bli gitt konkrete eksempler på hva man bør si og gjøre i møte med spiseforstyrrelser.

Om å møte spiseforstyrrelser
09. Om holdning og handlinger i møte med spiseforstyrrelser                 Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Aller først opplever man bekymring og mistanke. Hvordan kommer man så i gang? Denne forelesningen sier noe om grunnleggende prinsipper i møte med spiseforstyrrelser.

Om å møte spiseforstyrrelser
10. Kan man bli frisk av en spiseforstyrrelse?                                
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Det er viktig å spre optimisme. Vi vet at behandling nytter. Og ja, folk blir friske av sin spiseforstyrrelse.

Om å møte spiseforstyrrelser
11. Når henviser vi videre til spesialisttjenester?
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Ulike kriterier for vurdering og henvisning vil bli presentert i denne forelesningen.

MODUL 2 OM MAT OG KROPP I SKOLEN

Om mat og kropp i skolen
12. Trygge kropper. Kunsten å være kritisk til sosiale medier.                 Psykiater Finn Skårderud
Vi vet at sosiale medier er med på å påvirke kroppsmisnøye hos barn og unge. Vi lever i dag i en kultur med stort fokus på det ytre. Og mange definerer seg selv gjennom å sammenligne seg med andre. Kan den konstante søken etter bekreftelser trigge negative tanker om kropp? På hvilke måter kan dette påvirke hvordan vi forholder oss til oss selv og hverandre på? Hvordan kan vi som voksne hjelpe barn og unge til å utvikle motstandskraft til å stå imot de uheldige bivirkningene ved sosiale medier? Hvordan samtale med barn og unge om virkningene av sosiale medier?

Om mat og kropp i skolen
13. Kunsten å veie (sine ord). Til helsesjekken på skolen.
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Hvordan kan vi skape trygge barn og trygge og sunne kropper? Veier til dårlige og ikke minst gode kroppsfølelser vil bli diskutert. Helsedirektoratet anbefaler at Skolehelsetjenesten veier barn i skolen. Det er derfor nødvendig med kompetanser på å veie og måle. Og ikke minst er det nødvendig med god formidlingsevne til barna og deres familier. Hva er veiing nyttig for? Mulige bivirkninger blir også diskutert.

Om mat og kropp i skolen
14. Mat og helse i praksis. Matglede på skolen skolen.                        
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Vi vet at fellesskapet rundt måltidene er viktig og avgjørende for barns utvikling. Hva betyr matglede? Vi hevder i denne forelesningen at noe av det sunneste med mat er å spise sammen. Dessverre blir det sosiale skjøvet til side i en matkultur hvor vi er opptatt av ingredienser og detaljer. Hvordan kan vi fremme felleskap rundt mat og måltider på skolen?

MODUL 3: HOS LEGEN
15. Hos Legen                                                                                                                                           
Hvordan møte og forstå pasienter med spiseforstyrrelser.
Psykiater Finn Skårderud.
Spiseforstyrrelser handler alltid om både kropp og sinn. Dette blir ekstra tydelig og helt konkret hos legen. I dette foredraget presenteres mulige somatiske konsekvenser av de forskjellige spiseforstyrrelsene, altså spisevegring, bulimi og overspisingslidelse.

Hva er det legen i den medisinske undersøkelsen bør og skal være oppmerksom på? De forskjellige sykelige atferdene – som restriktiv spising, overspising, renselse, overtrening og eventuell misbruk av lakserende preparater og andre farmaka – kan sette somatiske og tidvis alvorlige spor. Og tilstandene betydelig undervekt og underernæring eller fedme og sykelig overvekt er knyttet til kjente helserisikoer.

Men møtet med legen er også en viktig møteplass. At slike møter oppleves positivt av pasienter, er ikke uten betydning for prognose. Denne modulen sier således også noe om holdninger og stil – om hva det kan være nyttig at legen sier – og ikke sier.

MODUL 4: LAVTERSKEL I PRAKSIS

Fordypningsvideoer for kommunepsykologer.

Lavterskel i praksis
16. Behandling i førstelinjen. Viktigheten av det første møtet.
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Målet med det første møtet er at det blir et andre møte. Sentrale prinsipper i de første møter vil bli gjennomgått. Disse prinsippene er empati, bekreftelse, kunnskapsdeling og det å sette realistiske mål.

Lavterskel i praksis
17. Motivasjon og endring.
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Motivasjon for forandring er en prosess. Motivasjon er ikke en «ting» som finnes inne i den syke, men noe som blir skapt i dialogen. En sentral målsetting i motivasjonsbyggende samtaler er å stimulere refleksjon og selvinnsikt hos den som strever. Hva er opplevde fordeler og ulemper ved den spiseforstyrrede atferden? Ulike måter å arbeide med motivasjon og ambivalens vil bli presentert («Vippehusken», «Min venn og min fiende» og «Fremtidsspørsmål»).

Lavterskel i praksis
18. Samsykelighet og spiseforstyrrelser.
Psykiater Finn Skårderud
Her vil spesielle utfordringer i møte med spiseforstyrrelser vil bli diskutert, bl.a. autisme, ADHD, spiseforstyrrelser hos de aller yngste, spiseforstyrrelser hos gutter og menn, samt selvskade.

Lavterskel i praksis
19. Flerstemt familiearbeid.
Psykiater Finn Skårderud og psykologspesialist Bente Sommerfeldt.
Det finnes svært mange anvendelsesformer av familieterapi. Som tradisjon forsøker denne terapiformen å anvende teorier og kunnskap om familien som et sosialt system. Behandling kan tydeliggjøre den enkeltes plass i forhold til de andre. Metodene kan være samtaler med felles undring, praktiske oppgaver, utforskning av alternative handlingsmønstre, lytte til de andres tanker og å lage noe sammen. Dette vil bli eksemplifisert i dette foredraget.

Lavterskel i praksis
20. Forebyggelse av spiseforstyrrelser.
Psykiater Finn Skårderud.
Finnes det en forebyggelse? Ja, men vi kan ikke ha naive ideer om at det er enkelt. Informasjon er sannsynligvis den mest effektive forebyggelsen. Men hvor effektivt? Og hva slags informasjon? Og kan informasjonen virke mot sin hensikt?