I denne familien ble man enige – sammen med datteren Lone som hadde bulimi – om at hun skulle passes intenst på av foreldrene, nærmest fotfølges under og etter måltidene. Hun ba om det selv.

Lone hadde en kjæreste. Han visste om hennes problemer. Hun hadde selv fortalt ham det – gradvis. Men hun ville at han ikke skulle ta del i kontrollen. Det skulle være mellom henne og foreldrene. Men hun våget å be om at han sa pene ting til henne, for å holde motet oppe.

Dypfryseren ble låst, og matlagre ble tatt vekk. Foreldrene tok midlertidig kontroll over hennes bankkort. Hun ba sine foreldre om å være trygge og sterke for henne, og de ble det.

Det virket.