Stens historie

Deretter fikk han og familien behandlingskontakt ved en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Sten forklarte i samtaler at det var som om det var en stemme i ham som tok kontrollen over ham og sa nei når han skulle spise. Psykologen spurte om Sten kunne tegne denne stemmen. Han tegnet et spinkelt, grønt skjelett.

Behandleren beholdt tegningen. Under samtalene tok hun frem tegningen og la den ned i en konvolutt. Konvolutten ble låst ned i skrivebordet. Sammen øvde de på å overhøre beskjedene fra skjelettet om ”fet” og annet nedsettende. Hun hjalp ham til å lytte til sin ”sunne stemme”. Anoreksien ble forsøkt gjort til et ytre og fiendtlig fenomen. Hvordan skal vi vinne mot den?

Foreldrene deltok i noen fellessamtaler, og der ble de informert om psykologens tilnærming. De forsto modellen. De opplevde nettopp at deres sønn var blitt som en annen, at det var ”en annen stemme”. De ble alle enige om at han skulle ta med tegningen hjem mellom timene. Foreldrene fulgte samme praksis. Tegningen ble båret ned i kjelleren under måltidene for at den ikke skulle forstyrre.

En dag glemte de å hente den opp igjen.