Trines historie

Andre elever spurte henne om lov til å ta kontakt med treneren, som igjen fikk hennes tillatelse til å ta kontakt med en lege knyttet til skolen. Legen var erfaren med spiseforstyrrelser, og ba om hennes tillatelse til en fellessamtale med foreldrene. Etter noen ukers nøling sa hun ja. Samtalene ble både utfordrende og lettende. Det ble satt navn på fars alkoholproblem.

Legen utfordret dem og særlig far. Sviktende kontroll var ikke bare Trines tema, men familiens. Kunne han bli en bedre modell for sin datter ved å innrømme alvorlighetsgraden av sin drikking og for første gang søke hjelp for dette? Kunne mor bli tydeligere i stedet for å være den som dysset ned og bidro til bagatellisering av både bulimi og skapalkoholisme. Faren hadde en godt betalt stilling, og han søkte seg til et privat behandlingssenter. Der hadde de også en familiegruppe, og det ble flere familiesamtaler.

Etter ett år erklærte Trine seg som frisk. Hun valgte å ha begrenset kontakt med foreldrene. Det gikk også bedre med faren, til tross for noen sprekker.