Har du sansen?

Villa SULTs Julekalender 2019 presenter hver dag tekster og bilder om våre fem sanser. Spiseforstyrrelser er å være overopptatt av kropp. En slik overopptatthet går ut over åpenheten mot verden, mot naturen og mot de andre. Det er å lukke seg til. Av erfaring vet vi at den som tenker mest på sin kropp, ikke trenger å være den som kjenner sin kropp og seg selv. I 24 dager vil vi slå et slag for å åpne sansene igjen.

LUKE 6: BERØRING. SANSEN Å KJENNE.

Menneskekroppen er underlig og ufullkommen og uforutsigbar. Menneskekroppen har mange hemmeligheter og avslører dem ikke for noen andre enn dem som har lært seg å vente. Menneskekroppen har ører. Menneskekroppen har hender. Menneskekroppen blir til inni en annen menneskekropp, og mennesket som kommer ut av den andre menneskekroppen, er nødvendigvis lite og svakt og hjelpeløst. … Menneskekroppen har føtter. Menneskekroppen har øyne. … Menneskekroppen kan oppfattes, men ikke begripes. Menneskekroppen har skuldre. Menneskekroppen har knær. Menneskekroppen er et objekt og et subjekt, utsiden av en innside som ikke kan sees. …

Menneskekroppen har hår. Menneskekroppen har en munn.
Menneskekroppen trenger å bli berørt – ikke bare små menneskekropper, men store menneskekropper også.
Menneskekroppen har hud.

Fra Paul Auster: Sunset Park. Aschehoug forlag.

LUKE 5 : TO MULTEHISTORIER. SANSEN Å SMAKE.

Multe er et bær. Den kalles fjellets gull. Vi kan nærme oss bæret på forskjellige vis. Vi kan svelge det med helsefornuften. Vi kan lese at multebæret ikke bare er rikt på C-vitaminer, men også på ellaginsyre, som betraktes som lovende mot kreft, at det er et antimutagen og en viktig antioksidant. Frukten vurderes som et mulig verdifullt kosttilskudd.

Eller vi kan smake videre og bredere. Sansene våre er atskilte, syn, hørsel, lukt, smak og kroppskontakt. Men sansene hjelper hverandre. Synet av de gylne multene, lyden av at de løftes over i dessertskålen, selve multefløtelukten, og kontakten med skjeen gjør at det smaker enda mer multe når de kommer på tungen.

Og smaken spisses av minnene. Multer er barndommen, faren min som var et råskinn til å plukke – og desserten på julaften. Den maten som er god å mimre, er god å spise.

Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom de to måten å svelge bæret på. Men det kan være det. Det kan være vanskelig å holde sansene åpne når helsefornuft og helseangst kjører hardt. Det finnes mye rasjonell opptatthet av kropper, som de strenge disiplinene sunnhet, skjønnhet, pulsklokke og målpassering. En slik fornuft kan være en effektiv bremse mot å smake på livet.

 

Multe i Rendalen. Foto: Finn Skårderud.

 

 

LUKE 4: SPEILING

Se hva et nyfødt barn på ti minutter evner.

https://www.youtube.com/watch?v=k2YdkQ1G5QI

Korrekt svar på Øyetesten i Luke 3: Han er VENNLIG.

 

 

LUKE 3: Å SE DEN ANDRE. SANSEN Å SE.

Fra Reading the Mind in the Eyes Test. (Baron-Cohen mfl. 2001, norsk versjon Skårderud og Sommerfeldt 2010).

Se på bildet. Hvor godt ser vi den andre? Bildet er hentet fra en psykologisk test. Er han vennlig? Eller trist? Menneskets indre viser seg best gjennom øyeregionen. Vi hadde kjent den andre bedre om vi hadde sett hele ansiktet – og hele kroppen. Og hørt stemmen. Er han overrasket? Eller bekymret? Du må gjøre et valg. I denne testen er det ett riktig og tre gale svar.

Tenk deg så at du er stresset, redd eller sint. Hvordan kan det påvirke ditt svar på testen? Negative følelser reduserer våre evner til å se. Slik trygghet fremmer våre evner til å se andre bedre. Feiltolkninger av andre legger grunnlaget for misforståelser. Misforståelser skaper problemer og dårlige følelser i og mellom folk.

Du får svaret på testen i Villa SULTs julekalender i morgen 4. desember.

 

 

LUKE 2: STILLE LIV. SANSEN Å SE.
Man trenger ikke å være blind for ikke å se. Filosofen Nietzsche er ofte meget sitatvennlig. Han skriver at det er nobel kultur å lære å se, og det gjelder «å gjøre øynene dine vant til ro, tålmodighet, å la tingene komme til deg». Man må lære å ikke reagere umiddelbart, skriver han. Det er ikke gitt at øyeblikket er en god tidsenhet. Synet er en langsom sans.

Å se og å bli sett er språkbilder for forholdene mellom mennesker, for empati, interesse, nysgjerrighet og respons. Ordet respekt kommer av latinske spectare, som betyr å se. Respekt er re-spectare, som betyr å se om igjen, eller å se tilbake på verdige vis.

Vi ser ikke bare på hverandre, men også på tingene. Byen Bolognas store moderne kunstner er Giorgio Morandi. Han døde for mer enn femti år siden. Byens kunstmuseum har en egen paviljong. Han ble en mester i stilleben. I førti år malte han de samme motivene, flaskene, bollene og krukkene, om igjen og om igjen.

Han så og malte, så og malte. Han så stadig nytt i de samme tingene. Dette kom til uttrykk i nyansene, detaljene, sjatteringene. Og komposisjonene ble enklere og enklere. Han brøt det ned til følelsen av det sette. Kort før han døde sa han til en venn: «Hvis du bare visste hvor stor lyst jeg har til å arbeide … Jeg har nye ideer jeg vil utvikle.»

Stilleben er et tysk ord, og viser til stille liv. Engelske still life viser ikke bare til det stille livet, men også at det kan være still life – fortsatt liv. Stilleben maler eller fotograferer det hverdagslige, som mat, vaser, duker og glass. Nettopp fastholdelsen av dette hverdagslige kan vekke oss fra hverdagen. Slike bilder kan trenge gjennom vanens bedøvelse av våre sanser. Eller de trenger gjennom kjapphetens overfladiske blikk. Vi kan gjenoppdage våre egne omgivelser, og se gjenstandene, oss selv og de andre. Vi kan innse at vi ikke ser så godt.

Løft blikket. Vask øynene.

 

UKE 1: SKOGSFØLELSEN
Kroppen er vårt første redskap for å erfare og å forstå. Vi inntar verden med våre kropper. Vi lukter, smaker og berører, og vi ser oss omkring. Et spedbarn putter tingene i munnen for å bli kjent med dem. Vi oppdager stadig nytt.

Gjennom sansene er vi erfarende og handlende. Kroppen er i verden. Og da kommer verden inn i kroppen. Kroppen er ikke et mekanisk objekt som reagerer på stimuli. Kroppen gjennom sansene er i stedet i levende samhandling med verden.

Når vi beveger oss fremover og omkring, vokser vi innover. Sanseerfaringen går foran refleksjonen om erfaringen. Sinnet er kropp. Forholdet til andre er også kroppslig. Vi blir sett, og vi blir vurdert av de andre. Mentale erfaringer blir skapt i de kroppslige møtene med andre og i de påfølgende ettertankene om dette møtet. Sinnet vokser.

Løft blikket. Vask øynene. Smak. Smak ordentlig. Lukt. Lytt. Gå barbeint. Kjenn. Merk.
Kom deg ut i skogen.

Jeg vil delta