Velkommen til lesesirkel!

Velkommen til Villa SULTs lesesirkel - et møte for samtaler om leseropplevelser sammen med andre.

I samarbeid med Forlaget Oktober vil medlemmene i lesesirkelen få utdelt Hanne Ørstaviks roman «Hyenene» ved oppstart – en roman som gir innblikk i anoreksiens verden og kostnadende ved å jage etter kontroll. Hovedpersonen Siv er en forfatter. Nå reiser hun vekk til en sørengelsk by ved havet for IKKE å skrive. For en gang skyld skal hun la være å handle, og heller forsøke å kjenne etter og sanse seg selv. Hvordan bli levende? Hvordan komme levende fra det?

Lesesirkelen har ingen krav om forberedelser, og det legges til rette for at du skal kunne dele og utvikle dine inntrykk og tanker om boken gjennom diskusjoner om «Hyenenes» tematikk, personkarakteristikk, miljøskildringer samt andre aspekter.

Neste treff mandag 1. april kl. 18.00. Fremdeles ledige plasser.

Lesesirkelen vil være i Villa SULT, Kruses gate 8, Oslo.
Enkel bevertning. Deltageravgift kr 100,– som betales første gang.

Påmelding og/eller spørsmål kan rettes til p[email protected]

God leselyst!

¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨¨

Mer om boken, ført av pennnen til Finn Skårderud:

Siv har sine historier med oppvekst og kjærlighet som gjør at hun har stengt av. Hun har søkt den strengeste kontrollen, og lukket seg til i forhold til de andre. Kroppen er et redskap. Hun stenger mat og seksualitet ute. Hun søker orden og renhet. Hun liker ikke å blande. Det gjelder også mat. Prisen er voldsom. Det hele blir dødt, kaldt, hardt, skrumpet – tomt. Hun forsøker å stenge av følelsene, men de kommer i brå kast, til å bli svimmel av. Hun har ikke styr på seg selv.

«Det er som om hun har falt på undersiden av livet, eller havnet utved en kant av det, et sted hvor det ikke henger sammen, hvor alt står ved siden av hverandre, men uten forbindelse eller konsekvens. Hvor alt allerede er dødt, er dødt.»

Gradvis åpner Siv for seg selv, for andre, for sansene, for maten – og for den seksuelle lysten. Det er skremmende i starten.

«Hun setter fra seg den tomme tallerkenen, bøyer seg frem og setter føttene i gulvet, hun reiser seg og hun vet bare en ting, hun skal inn på kjøkkenet og riste seg en skive til.»

Dette portrettet av veien tilbake til sanseligheten er mesterlig.

Jeg vil delta